Resultater:

Eika Spar hadde i desember en negativ avkastning på -3,04%. Resultatet er 0,87% bedre enn den olje- og energitunge referanseindeksen – OSEBX – som på sin side endte ned -3,91%. Hittil i år har fondet en absolutt avkastning på -7,43% hvilket vil si at Eika Spar ligger -3,44% bak sin referanseindeks. Fondets referanseindeks er en sammensatt indeks bestående av 50% Oslo Børs Benchmark Index (OSEBX) og 50 % Morgan Stanley Capital International World Index (omregnet til norske kroner).

Markedsutvikling:

I det norske markedet I desember måned var det spesielt to temaer som dominerte det norske markedet – restriksjoner på russisk olje og gass, samt grunnrentebeskatning på sjømatindustrien.

Den 5. desember ble det innført forbud mot import, kjøp og overføring av russisk olje til Norge, EU og tredjeland. Videre ble det innført et pristak som gir unntak fra forbudet mot å yte faglig bistand, formidlingstjenester, finansiering og finansiell bistand for transport, handel og formidling av russisk råolje solgt under det fastsatte pristaket. Pristaket ble satt til 60 dollar/fat. Det førte til et markant fall i oljeprisen fra 86 til 76 dollar per fat. Aker BP og Equinor falt markant og endte ned respektive 11% og 7% i desember måned.

Sjømatselskapene har hatt det tungt etter at den norske stat, i september måned, innførte grunnrenteskatt på norsk sjømatindustri. På den andre siden ble korreksjonene gjort i september, men markedet priser fortsatt ikke inn full beskatning i håp om revideringer av forslaget som ble lagt frem. Optimismen tiltok i desember måned i påvente av nytt forslag i januar. Bakkafrost og Mowi endte derfor opp respektive 14% og 9% i desember måned.

Det nordiske markedet har i 2022 har vært et år preget av kraftfulle skifter og hendelserInngangen til 2022 var preget av optimisme. Europa og USA var på vei ut av covid og forventningene var at forbruk innenfor tjenestesektorene og reise skulle løfte den økonomiske veksten. Vi forventet også at Kinesiske myndigheter gradvis ville åpne opp samfunnet etter streng kontroll for å begrense covid-smitte. Dette ville stimulere global økonomisk vekst ytterligere med vekst i etterspørsel. I tillegg forventet vi at med en gjenåpning av Kina så skulle problemene med logistikk og  produksjon av komponenter, slik som databrikker, bedre seg betydelig.

Allerede i slutten av februar endret denne forventningen seg markant. Russland angrep nabolandet Ukraina. Konsekvensen av krig har vært økt usikkerhet, prisstigning for en rekke råvarer, og energikrise i Europa. Lønnsveksten i USA , og senere Europa har tiltatt, og raskt stigende inflasjon har preget resten av 2022. Sentralbanker i en rekke vestlige land har startet renteøkninger i veldig raskt tempo i et forsøk på å få ned inflasjonen til respektive inflasjonsmål, vanligvis 2%. Kinesiske myndigheter valgte en hard linje med nedstengning av samfunnet for å begrense smitte av covid. Konsekvensen av denne utviklingen har vært rask svekkelse av økonomisk vekst og en konjunkturnedgang i den vestlige verden.

Aksjemarkedet er påvirket av den makroøkonomiske utviklingen, og spesielt drevet av renteutviklingen. Når sentralbanker setter opp renten så påvirker dette avkastningskravet til investorer, og verdien av fremtidig inntjening til selskaper reduseres. Ved inngangen til 2023 har markedet allerede begynt å fokusere på tidspunktet for når rentetoppen er nådd, og når sentralbanker vil begynne å kutte rentene. Dette mener vi har preget siste måneders utvikling i aksjemarkedet.

For selskaper har forventet inntjening holdt seg sterke gjennom denne svekkelsen av veksten, men vi forventer at estimatene for selskapene skal svekke seg inn i 2023. Ved starten av 2023 har fondet en balansert portefølje, som innebærer en blanding av attraktivt prisede selskaper (verdi-aksjer) men også vekst-aksjer.    

Den globale aksjeporteføljen hadde i desember en avkastning på -4.53% målt i norske kroner som var 0.73% høyere enn avkastningen på fondets referanseindeks MSCI World som hadde en avkastning på -5.26% målt i norske kroner. For året som helhet hadde fondet en avkastning på -6.67%  etter kostnader, som er 1.78% bedre enn referanseindeksen som har gitt en avkastning på -8.47%. Fondet søker å oppnå en meravkastning ved å eksponere fondet mot systematiske strategier som verdi, kvalitet og trend.

Fondet har i dag en høy allokering mot små og mellomstore verdiselskaper som relativt til markedet for øvrig er priset på historisk attraktive nivåer tilsvarende de man så under finanskrisen og før dot.com boblen sprakk ved årtusenskiftet. Verdieksponeringen var viktigste bidragsyter til relativ avkastning i desember, mens eksponeringen mot trend (momentum) bidro negativt gjennom måneden.  

De fleste sentralbanker fortsatte i desember sin inflasjonskamp ved å øke rentene. De kommuniserte samtidig at de ser for seg videre innstramninger og en fortsatt stram pengepolitikk gjennom store deler av 2023, men at de forventer at takten og størrelsen på renteøkningene vil kunne reduseres dersom inflasjonstallene fortsetter å moderere seg.

Den amerikanske sentralbanken økte også styringsrenten med 0.5%, noe som var en mindre økning enn i de foregående rentemøtene, men signaliserte samtidig at de forventer at rentenivået vil bli liggende på et høyt nivå gjennom 2023. En viktig grunn for dette er at de frykter at inflasjonen har bitt seg fast på et høyt nivå, at arbeidsmarkedet fortsatt er svært stramt og at lønnsveksten er høy. 

Eika Spar er et aksjefond som består av 50% norske aksjer, 37,5% globale aksjer og 12,5% nordiske aksjer. For en mer detaljert oversikt over hva som påvirker fondet, anbefaler vi at du gjør deg bedre kjent med fondene Eika Norge, Eika Norden og Eika Global.

 

*) Hittil i år i Markedskommentar fra forvalter tilsvarer siste dag i forrige måned.